Men noen ganger blir tankene tause eller kanskje for vonde og vanskelige å forholde seg til. Iblant er det ingen ting å si, og det blir for tungt å høre. Vi bærer i oss følelser og opplevelser som ikke rommes av ord. Stumhet kan være overveldende.
Da er Han like nær og tier i sin kjærlighet. Taushet fordi Han forstår så godt at det ikke er nødvendig å forklare. Tilstedeværende stillhet. Forståelsesfull ro. Omsorgsfull varhet. Intet salt i gamle sår. Ingen fordømmelse eller bebreidelse. Lov til å være den man er og der man er. Aksept for å stå stille, være stille.
I dette verset som er et fyrverkeri og en fanfare over vår himmelske Pappas godhet, handlekraft, nærvær og begeistring, blir Hans kjærlighet til oss uttrykt med stillhet. En kjærlighet så sterk og inderlig at selv Han som skapte verden med sine ord kan velge å tie.
Du verden som jeg gleder meg til å treffe dere alle ansikt til ansikt!
Guds fred!
